Ettersøk
Enhver jeger plikter å drive human jakt og da er ettersøk og bruk av ettersøkshunder, etter at et vilt er påskutt, men ikke bekreftet dødt et absolutt krav. Viltloven § 19 regulerer dette og angir rettesnoren for all utøvelse av jakt: Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke usettes for unødige lidelser …. Lovgiver har definert ettersøk slik: Med ettersøk menes søket som finner sted dersom man ikke finner det påskutte dyret gjennom den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet.
En jeger eller et jaktlag en plikt til å foreta ettersøk etter vilt som det er løsnet skudd mot, men som ikke er bekreftet dødt. Et hvert dyr som det er skutt mot må anses for å være skadet til det motsatte er bevist (så langt det lar seg gjøre).
Storvilt
Elg, hjort og rådyr er å anse som storvilt og skal man jakte på disse artene kreves det tilgang til en godkjent ettersøkshund, jfr forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst av 22.03 2002.
Det er nå nye regler om at det er ekvipasjen (hund og fører) som skal godkjennes. For de som har hund som er godkjent ettersøkshund fra tidligere, oppfyller den kravet som ettersøkshund så lenge den lever.
Jegeren og jaktlaget har en plikt for å påse om påskutt vilt er truffet eller ikke. Er det tegn på at dyret er skadet har lovgiver pålagt jegeren og jaktlaget en streng plikt til å finne og avlive dyret slik det fremgår av § 27.
Høyesterett har lagt seg på en streng linje hva gjelder ettersøksjakt, noe en dom fra 2012 (2012-09-12 RT 2012 s. 1374) viser. En jeger skadeskjøt en elgku og det ble søket etter denne i eget og senere over flere nabovald. Kua ble felt 3 dager senere. På samme jaktlag felte en annen jeger en ny ku før ettersøket var avsluttet og den skadede kua felt. Høyesterett fastslo at jaktforbudet i § 27 gjaldt så lenge det faktisk ble søkt etter det skadeskutte dyret, selv om jaktlaget ikke lenger hadde rett og plikt til fortsatt søk og søket var overtatt av et annet jaktlag. Jegeren fikk en betinget bot på kr 6.000,-. Jeg vil tro at kommer det en ny tilsvarende sak opp vil straffen være strengere.
Erfaringsmessig løsnes skudd mer uoverveid og ukontrollert i situasjoner hvor det foregår ettersøk, noe som har medført flere tilfelle av vådeskudd med tragisk utfall.
Frostating lagmannsrett avsa en dom i 2005 (2005-10-17) i en straffesak hvor en person bla ble dømt for å ha skutt mot tre elger uten at det var forsvarlig, noe som medførte skadeskyting. Han ble i tillegg dømt for å ha skutt feil dyr i en situasjon hvor ettersøk av skadet dyr pågikk.
De to dommene viser at jegeren har et særlig ansvar for ikke å starte jakt på nye dyr før ettersøket er avsluttet og i tillegg være sikker på at det dyret en skyter på er det dyret som det faktisk søkes etter.
Småvilt
Det er ikke de samme strenge regler for ettersøk etter småvilt. Men også her vil den generelle bestemmelsen om utøvelse av human jakt være den overordnede regel for jegeren. Det betyr at også småviltjegeren må prøve å unngå å påføre småviltet lidelser og at det også her må foreligge en plikt til å ettersøke og avlive skadeskutt vilt så raskt som mulig.
Sjøfugljakt
Det er iht Viltloven ulovlig å bruke motoriserte kjøretøy til forfølgning eller avlivning av vilt. Tidligere var det også ulovlig å bruke motorisert båt for å innhente påskutt sjøfugl ved ettersøk. Forbudet ble blant annet under påtrykk fra NJFF endret i 2014, slik at man har rett å forfølge påskutte sjøfugler med motorbåt. Men det er strenge regler knyttet til dette slik Miljødirektoratets skriver: Ved bruk av motorbåt for å hente påskutt sjøfugl skal jegeren varsle kommune og politi så snart som mulig. Miljødirektoratet vil anta at det enkleste for jegerne er å sende en SMS eller e-post til oppgitt telefonnummer eller e-postadresse, derfor må slike opprettes og informeres om før jakta starter.
Systemet med varsling kan synes noe vel byråkratisk, men for ikke å komme i konflikt med regelverket må det følges. Det kan jo stilles spørsmål om når et regelverk er for byråkratisk, slik som her, kan det medføre at jegere ikke igangsetter pålagt ettersøk.