Sanksjonsmulighetene i naboloven

I naboloven fremkommer at en nabo ikke kan ha, gjøre eller sette i gang med noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Dette gjelder også at noe må regnes som farlig. Nevnte bestemmelse som regulerer dette er naboloven §2.

Sanksjonsmulighetene ved rettsstrid etter naboloven §2 er enten erstatning etter naboloven §9 eller stans eller retting etter naboloven §10.

I noen tilfeller er ikke alle sanksjonsmulighetene tilgjengelige.

Erstatning etter naboloven § 9

Dersom noen lider et økonomisk tap vil man ved rettsstrid etter naboloven §2 kunne gjøre gjeldende krav om erstatning.

Kravet vil for øvrig måtte følge den alminnelige erstatningsrett hvor kravene om økonomisk tap og årsakssammenheng må være oppfylt.

Stans eller retting etter §10

Tilstand eller forhold som beskrevet i naboloven §2 kan man også krevet stanset eller rettet etter naboloven §10.

Ved rettsstrid etter  §2 kan  naboen  kreve at oppført av bygg eller annet på naboeiendommen skal fjernes eller at arbeidene  skal gjøres på en annen måte.

I tilfeller hvor det offentlige – stat eller kommune – er tiltakshaver for et byggeprosjekt har grannelova og rettspraksis satt opp begrensninger for hva naboene kan gjøre av naborettslige innsigelser.

Begrensingene ligger  i hva som skal til for å anse tålegrensen i  § 2 for overtrådt, og at det er begrensninger i forhold til hva en nabo kan gjøre gjeldende etter grannelova.

Vedtatte reguleringsplaner

Begrunnelsen for begrensningene hvor det offentlige er tiltakshaver så vil ofte naborettslige innsigelser komme i konflikt med en vedtatt reguleringsplan som det offentlige baserer sitt byggeprosjekt på.

Fra lovgivers er tanken at  når det er en reguleringsplan så er det  den planprosess som loven krever et et tilstrekkelig kvalitetsstempel på det arbeidet som planlegges gjennomført. Man skal i forlengelsen av det være varsom med å tillate ytterligere skranker for byggeaktiviteten basert på grannelova.

Strengere krav til offentlige tiltakshavere

Av rettspraksis fremkommer at det kan kreves mer av forebyggende tiltak av det offentlige enn av en privat utbygger.

Prinsippet er viktig i enkeltsaker hvor tiltakshaver er private og derved har mindre overføringsverdi.

Tålegrensen hvor det foreligger vedtatt reguleringsplan

Rettspraksis viser at det skal mer til for å anse et tiltak å være i strid med  § 2 når det bygger på en reguleringsplan.

Begrensninger i å kreve stans og retting etter § 10

Er tiltaket i strid med  § 2-5 kan naboene velge stansing eller retting av arbeidene etter  § 10, eller kreve erstatning etter  § 9.

Ett samtykke til ekspropriasjon  grunnen til tiltaket, eller følge av loven,  kan ikke stanes eller kreves rettet etter § 10. Dette fremgår av  § 10, første ledd pkt. b).

I slike tilfeller gjenstår bare muligheten til å gjøre gjeldende erstatningskrav etter  § 9.

Eksempel på ekspropriasjonsrett som følger av loven har vi i plan- og bygningsloven §16-2 . Den gjelder gjennomføring av en reguleringsplan til fordel for kommune og stat.