Sanksjonsmulighetene i naboloven

I naboloven fremkommer at en nabo ikke kan ha, gjøre eller sette i gang med noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Dette gjelder også at noe må regnes som farlig. Nevnte bestemmelse som regulerer dette ernaboloven §2.

Sanksjonsmulighetene ved rettsstrid etter naboloven §2 er enten erstatning etter naboloven §9 eller stans eller retting etter naboloven §10.

I noen tilfeller er ikke alle sanksjonsmulighetene tilgjengelige.

Erstatning etter naboloven § 9

Dersom noen lider et økonomisk tap vil man ved rettsstrid etter naboloven §2 kunne gjøre gjeldende krav om erstatning.

Kravet vil for øvrig måtte følge den alminnelige erstatningsrett hvor kravene om økonomisk tap og årsakssammenheng må være oppfylt.

Stans eller retting etter naboloven §10

Tilstand eller forhold som beskrevet i naboloven §2 kan man også krevet stanset eller rettet etter naboloven §10.

Ved rettsstrid etter naboloven §2 kan således naboen for eksempel gjøre gjeldende at oppføring av bygg eller øvrige strukturer på naboeiendommen skal fjernes eller at arbeidene for eksempel skal gjøres på en annen måte.

I noen av de tilfeller hvor det offentlige – stat eller kommune – er tiltakshaver for et byggeprosjekt har grannelova og rettspraksis satt opp begrensninger for naboene til tiltakets eiendom å gjøre gjeldende naborettslige innsigelser.

Begrensingene ligger delvis i hva som skal til for å anse tålegrensen i grannelova § 2 for overtrådt, samt at det foreligger begrensninger i forhold til hvilke krav man som nabo kan gjøre gjeldende etter grannelova.

Vedtatte reguleringsplaner

Begrunnelsen for begrensningene er at i de tilfeller hvor det offentlige er tiltakshaver så vil ofte naborettslige innsigelser komme i konflikt med en vedtatt reguleringsplan som det offentlige baserer sitt byggeprosjekt på.

Fra lovgivers og domstolenes side er tanken da at i de tilfeller hvor det foreligger en vedtatt reguleringsplan så er det naturlige utgangspunkt at den planprosess som loven beskriver gir et tilstrekkelig kvalitetsstempel på det arbeidet som planlegges gjennomført. Man skal i forlengelsen av det være varsom med å tillate ytterligere skranker for byggeaktiviteten basert på grannelova.

Strengere krav til offentlige tiltakshavere

Av rettspraksis fremkommer at det kan kreves mer av forebyggende tiltak av det offentlige enn av en privat utbygger.

Dette prinsippet er viktig å fremheve i enkeltsaker hvor man ofte blir møtt med rettspraksis som knytter seg til typetilfeller hvor tiltakshaver er private aktører og med det skal ha mindre overføringsverdi.

Tålegrensen hvor det foreligger vedtatt reguleringsplan

Av rettspraksis fremkommer at det skal mer til for å anse et tiltak å være i strid med grannelovas § 2 i de tilfeller hvor tiltaket bygger på en vedtatt reguleringsplan og hvor tiltaket også er opprettholdt av Sivilombudsmannen.

Begrensninger i å kreve stans og retting etter naboloven § 10

Hvor et tiltak er i strid med  § 2-5 kan naboene velge om det vil kreve stansing eller retting av arbeidene etter lovas § 10, eller om det vil kreve erstatning etter  § 9.

Er det et vedtak om, gir samtykke til ekspropriasjon av grunn til tiltaket, eller  det følger direkte av loven,  kan ikke stansing eller retting etter § 10 gjøres gjeldende. Dette fremgår av  § 10, første ledd pkt. b).

I slike tilfeller gjenstår bare muligheten til å gjøre gjeldende erstatningskrav etter  § 9.

Eksempel på ekspropriasjonsrett som følger av loven har vi i plan- og bygningsloven §16-2 . Den gjelder gjennomføring av en reguleringsplan til fordel for kommune og stat.