Fremgangsmåten for å gjennomføre kapitalforhøyelse i aksjeselskap
Et aksjeselskap kan i dag etableres med kun kr 30 000 i aksjekapital. Ikke sjelden blir det behov for å øke aksjekapitalen underveis. Det kan være flere grunner til dette, alt fra at man ønsker å styrke egenkapitalen i selskapet ved at dagens eiere legger inn mer penger, til at man ønsker å trekke inn eksterne investorer. Årsaken til en kapitalforhøyelse kan også være at selskapet har behov for å styrke egenkapitalen for å oppfylle lovens krav til en forsvarlig egenkapital.
Noen misforstår innholdet i en kapitalforhøyelse, og tror at dette kan ordnes ved at A kjøper aksjer i det aktuelle selskapet av B. Dette er jo ikke riktig, i slike tilfelle er det B, som aksjonær, som nyter godt av alle pengene, og selskapet mottar ingen ting.
Med kapitalforhøyelse i aksjeselskapssammenheng mener man en økning av aksjekapitalen, slik at denne økes fra f eks kr 30 000 til kr 50 000. Dette skjer ved at selskapet utsteder nye aksjer. Dersom aksjekapitalen på kr 30 000 var fordelt på 3 000 aksjer á kr 100, må man i utgangspunktet utstede 2 000 nye aksjer for å få en samlet aksjekapital på kr 50 000.
I stedet for å tilføre selskapet midler utenfra kan en kapitalforhøyelse gjøres ved såkalt fondsemisjon. Det gjøres ved at selskapet benytter egne midler til å enten utstede nye aksjer, eller å øke den pålydende verdien på eksisterende aksjer, eller utstede nye aksjer.
Et annet avvik fra «normalen» er at aksjeinnskuddet gjøres i annet enn penger. Typisk er maskiner og utstyr, fast eiendom, datautstyr til varig bruk i bedriften, etc – altså gjenstander av varig verdi, som ikke blir solgt som ledd i bedriftens
Man må følge en del regler og formkrav i asl. kapitel 10, det må avholdes både styremøte og generalforsamling og kapitalforhøyelsen må meldes til Foretaksregisteret. Prosessen er blitt vesentlig raskere og enklere etter at man fikk muligheten til å gjøre hele meldingen til Foretaksregisteret elektronisk, men medregnet nødvendig tid til innkallinger, styremøte, generalforsamling, saksbehandlingstid i Brønnøysund, etc, går det fort noen uker før alt er på plass. (Haster det veldig kan det gjøres raskere.)
De vesentligste momenter i saksgangen vil være følgende:
* Styret avholder møte og beslutter å anbefale for generalforsamlingen at aksjekapitalen forhøyes. Styrets vedtak skal inneholde forslag til generalforsamlingens (GF) beslutning, altså slik at GF kan «kopiere inn» styrets forslag i sin egen protokoll. Det innebærer at bl.a. beløpet kapitalen skal forhøyes med tydelig må fremgå, aksjenes pålydende må oppgis, likeledes tegningskursen for hver aksje. I det sistnevnte ligger at det kan besluttes å kreve en såkalt overkurs, dvs at den som kjøper de nye aksjene må betale mer enn aksjenes pålydende. Denne «premien» har sin bakgrunn i en vurdering av at selskapet, og dermed dets aksjer, har en høyere verdi en summen av aksjenes pålydende, f eks kr 30 000. Tegningsbeløpet må som nevnt angis, alternativt kan det angis et min. og maks.beløp.
I tillegg må styrets forslag opplyse hvem som skal kunne tegne (kjøpe) de nye aksjene. Asl. har som utgangspunkt at alle de nåværende aksjonærene har forkjøpsrett til nye aksjer. GF kan imidlertid med minst b2/3 flertall, beslutte å sette forkjøpsretten til side i det enkelte tilfelle. Den typiske begrunnelsen for dette er at dagens aksjonærer enten ikke har mer penger de kan eller vil legge inn i selskapet, eller at de har et spesifikt ønske om å slippe til eksterne investorer i selskapet. I tillegg er det en del andre mer trivielle forhold som må inkluderes i styrets forslag.
* Styret kaller så inn til en (ekstraordinær) GF, til behandling av styrets forslag. En endring av aksjekapitalen innebærer en endring i vedtektene, da aksjekapitalen alltid skal gjengis der. Da alle vedtektsendringer krever 2/3 flertall innebærer dette at en beslutning om kapitalforhøyelse alltid må få minst 2/3 flertall av stemmene på GF.
* Gitt at nødvendig flertall oppnås kan kapitalforhøyelsen enten gjennomføres ved at aksjene tegnes i GF, enten ved at de som ønsker å tegne seg møter selv/ved fullmektig, eller ved at den enkelte tilsendes tegningsdokumenter for utfylling.
* Er (minste)beløpet som GF fastsatt blitt tegnet, skal kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter tegningsfristens utløp. Oversittes fristen er kapitalforhøyelsen umulig å få registrert og bortfaller, og innbetalte midler må snarest returneres.
* For at kapitalforhøyelsen skal kunne registreres må det bekreftes at aksjeinnskuddet er fullt innbetalt. Tidligere måtte slik bekreftelse avgis av revisor eller bank, mens nå kan også advokater bekrefte slik innbetaling.
* Med mindre GF i beslutningen om kapitalforhøyelse har forutsatt omgående å kunne disponere kapitalen, må selskapet vente til kapitalforhøyelsen er behørig godkjent og registrert i Brønnøysund før pengene kan disponeres.
* For å kunne ha mer fleksibilitet til å kunne beslutte og gjennomføre en kapitalforhøyelse kan det være smart å at GF benytter den retten asl §§ 10-14 flg. gir dem til å vedta en styrefullmakt til kapitalforhøyelse. Dette gir styret, på visse, fastlagte betingelser, en rett til å gjennomføre en eller flere kapitalforhøyelser. Dette er praktisk der styret f eks ønsker å benytte aksjetildeling som del av et insentivprogram for ansatte. Merk at slike styrefullmakter må registreres i Foretaksregisteret før de kan benyttes.
