Hva er utbytte?

En eier  (aksjonær) av et aksjeselskap ønsker gjerne å få ut noe av sine verdier, noe som skjer ved at det deles ut et utbytte.

Dette kan skje på forskjellige måter:

• som ordinært utbytte,
• tilleggs utbytte eller ekstraordinært utbytte.

I det følgende gjennomgås de viktigste forskjellene.

Andre måter kan være å ta ut lønn, bonus mv., men det behandles ikke.

Hvilken følger dette får skattemessig behandles heller ikke.

Hvem bestemmer hva som skal utbetales og hvor mye kan utbetales?

Reglene for dette finner en i aksjeloven (asl) kapt 8, hvor det i asl § 8-2 fremkommer at det krever en beslutning av generalforsamlingen.

Hvor mye som kan utbetales fremgår av asl§ 8-1, hvor hovedreglene er gjengitt lenger nede

Hvem får utbytte?

Det er eierne på det tidspunktet det blir tatt beslutning om utbetalings, som får utbytte.

Utbytte fordeles likt mellom aksjonærene, hvis det ikke fremkommer noe annet i vedtektene for selskapet asl§ 8-3

Hva er ordinært utbytte?

Når ordinær generalforsamling behandler årsregnskapet, beslutter de samtidig hva som skal skje med årets resultat, eventuelt sammen med annen fri egenkapital (overskudd fra tidligere år). Dersom dette overskuddet deles ut til eierne, kalles det ordinært utbytte jfr asl. § 8-1

Ordinær generalforsamling skal avholdes senest seks måneder etter utgangen av regnskapsåret, som for de fleste selskaper betyr  innen utgangen av juni.

Hva er tilleggsutbytte?

Dersom det er grunnlag for å utdele ytterligere utbytte etter ordinær generalforsamling, kan styret kalle inn til ekstraordinær generalforsamling Asl § 5-6 som kan dele ut tilleggsutbytte basert på siste avlagte årsregnskap.

Generalforsamlingen kan også i ordinær generalforsamling gi styret fullmakt til å dele ut tilleggsutbytte på et senere tidspunkt, forutsatt at det er gjenværende utbyttegrunnlag. Dette kan være aktuelt hvis selskapet ønsker å dele ut utbytte flere ganger i løpet av året, for eksempel av hensyn til likviditet. Fullmakten kan ikke gjelde lenger enn til neste generalforsamling.

Det er styret som innkaller til ekstraordinær generalforsamling, og den kan avholdes når som helst i løpet av året. Aksjonærer som representerer minst 10 % av aksjekapitalen kan skriftlig kreve at styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling.

Hva er ekstraordinært utbytte?

Ekstraordinær generalforsamling kan også beslutte å dele ut ekstraordinært utbytte. Til forskjell fra tilleggsutbytte baseres ikke ekstraordinært utbytte på utbyttegrunnlaget i forrige avlagte årsregnskap, men det forutsettes at det utarbeides en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, samt godkjent av generalforsamlingen. Revisjonskravet gjelder selv om selskapet har valgt at årsregnskapet ikke skal revideres.

Ettersom det skal utarbeides en mellombalanse, kan generalforsamlingen disponere over overskudd opptjent også etter utløpet av regnskapsåret. Ekstraordinært utbytte benyttes derfor ofte når et selskap ønsker å dele ut inntekter opptjent underveis i året.

Hva kan utbetales som utbytte?

Det er viktig å huske på at asl § 8-1 setter grenser for hvor mye av selskapets egenkapital som kan deles ut. Kort oppsummert gjelder følgende begrensninger:

Selskapet må etter utdelingen ha igjen netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital.

Det må tas hensyn til disposisjoner av selskapets frie egenkapital som er foretatt etter balansedagen og som reduserer utbyttegrunnlaget.

Selskapet kan kun dele ut utbytte i den utstrekning det etter utdelingen fortsatt har en forsvarlig egenkapital og likviditet.se asl § 3-4
Forsvarlighetsvurderingen må gjøres konkret basert på selskapets behov for kapital og likviditet. Dette vil gjerne variere fra selskap til selskap, og den bransje selskapet opererer innen.

Beskatning av utbytte

Skattereglene for beskatning endres stadig og er forskjellig om aksjene eies av privatpersoner eller selskap.

I denne artikkelen er disse reglene ikke omtalt.