Husleie etter samlivsbrudd

Et samlivsbrudd medfører normalt at en av partene flytter ut av felles bolig. Ofte er partene enige om at den ene blir boende og kjøper ut den andre. Andre ganger er det mest hensiktsmessig at boligen blir solgt på det åpne markedet. I begge tilfeller kan det gå noe tid fra den ene parten flytter ut, til overtakelse finner sted. Hvordan skal den som flytter ut kompenseres for dette? Kan det kreves husleie?

Hovedregel

Ekteskapsloven § 68 gir en ektefelle bruksrett til felles bolig etter et samlivsbrudd, dersom det foreligger særlige grunner. Bestemmelsen angir at dersom boligen helt eller delvis eies av den ektefellen som flytter ut, kan denne kreve vanlig markedsleie fra den ektefellen som blir boende.

Leien skal nedsettes forholdsmessig, dersom boligen eies av begge ektefeller i fellesskap. Det betyr at dersom ektefellene eier boligen 50/50, kan utflyttet ektefelle kreve 50 % av alminnelig markedsleie. Hva som er «alminnelig markedsleie» vil blant annet avhenge av boligens størrelse, lokasjon og teknisk stand. Partene kan selv bli enige om en pris, eller så kan estimater hentes fra Statistisk sentralbyrå, eiendoms- eller utleiemeglere eller fra Finn.no.

Merk at ekteskapsloven § 68 kun gjelder for ektefeller. Det er likevel sikker rett at tilsvarende regel også gjelder for samboende. En rett til å ta over felles bolig er for samboere lovfestet på nærmere vilkår i husstandsfellesskapsloven § 3.

Husleie beregnes fra kravet fremsettes

En veldig viktig faktor å være oppmerksom på er at husleiekravet ikke har tilbakevirkende kraft. Husleiekravet starter altså ikke å løpe, før den utflyttede parten fremsetter krav om det. Dette gjelder selv om det er helt på det rene hvilken dato utflyttingen fant sted. Det gjelder ingen formkrav til hvordan kravet fremsettes. Som i rettslig tvister generelt er det likevel en fordel at kravet fremsettes skriftlig, slik at det kan bevises hvilken dato det ble fremsatt i etterkant.

Ansvar for løpende inntekter og utgifter

Inntil boligen er solgt til den andre parten eller på det åpne markedet, fortsetter partene å være sameiere. Sameieloven vil regulere rettsforholdet mellom partene, hvilket innebærer at begge to har krav på inntekter og ansvar for de utgifter som måtte påløpe frem til overtakelsen. Dette gjelder typisk husleieinntekter fra hybel, lånekostnader, kommunale avgifter, forsikringspremie mv. Et skille må imidlertid trekkes mellom faste og variable kostnader. Variable kostnader som kun knytter seg til bruken av boligen, vil normalt måtte bæres av den av partene som blir boende. Typiske eksempler er strøm og internett/TV.

Fraflyttet eiers bruk

Det foreligger ingen klare regler på om, eller i hvor stor grad, den parten som fra flyttet ut kan bruke boligen i perioden frem til den blir overtatt av den andre parten eller solgt til utenforstående. Utgangspunktet må imidlertid være at den parten som blir boende må ha eksklusiv bruksrett, før den som har flyttet ut kan kreve husleie. Det kan vanskelig kreves at alle eiendeler flyttes samme dag som husleiekravet fremsettes, men det kan være lurt å gi fra seg alle nøkler osv. Dersom den som har flyttet ut bruker uforholdsmessig lang tid på å hente personlige eiendeler og/eller tilbringer tid i boligen uten avtale, kan det tale for at det ikke har skjedd en reell flytting i formell forstand.

Trenger du advokat?

Har du opplevd et samlivsbrudd og lurer på hvem som skal bli boende? Har du spørsmål om husleie etter et samlivsbrudd? Advokatene i Langseth Advokatfirma DA har lang erfaring med å løse kompliserte skifteoppgjør, både i og utenfor domstolene. Kontakt oss for en vurdering av din sak.