Oppreisning er en «plaster på såret»-erstatning som kan kreves av den som har vært utsatt for grove krenkelser. Oppreisning skal ikke kompensere for et økonomisk tap, men kommer som et tillegg til det.

Kort om oppreisningserstatning

Ved oppreisningserstatning kan den som har forårsaket skaden bli pålagt å betale en erstatningssum for påført «tort og smerte» og skal på den måten bøte på en skade som ikke kan måles i penger.

Oppreisningen skal dels virke som «et plaster på såret» for offeret og dels som en «straff» for den som har forårsaket skaden.

Når har du krav på oppreisning?

Oppreisningserstatning reguleres i skadeerstatningsloven § 3-5. For å kunne tilkjennes erstatning må skadevolder – den som har forårsaket skaden – ha handlet ved forsett eller grov uaktsomhet. Det innebærer at det bare er de mer alvorlige avvik fra en forsvarlig handlemåte som kan utløse rett til  oppreisning.

I tillegg må skadevolder enten:

• ha påført skadelidt en personskade
• eller vedkommende må ha begått en straffbar handling som nevnt i skadeerstatningsloven § 3-3

Oppreisning kan kreves i tillegg til det eventuelle økonomiske tapet som kan kreves dekket. Og kan tilkjennes uavhengig av om det gis ménerstatning.

Utgangspunktet er at det er gjerningspersonen personlig som skal betale oppreisningserstatning. Ved trafikkulykker vil imidlertid kravet kunne rettes mot skadevolderens forsikringsselskap.

Hvor mye kan man få i oppreisning?

Utmåling av oppreisningserstatning er i utgangspunktet opp til rettens skjønn. Den er ikke standardisert. Retten gjør en vurdering basert på det konkrete faktum i saken og utmåler erstatning etter hva «retten finner rimelig».

Sentrale momenter er handlingens grovhet, arten av krenkelsen og fornærmedes skader. Oppreisningsnivået varierer, men tradisjonelt snakker vi i Norge om relativt beskjedne beløp. Gjerne i størrelsesorden 20 000 – 150 000 kroner. I alvorlige tilfeller kan imidlertid oppreisningserstatningen settes høyere.

Bistand med oppreisningserstatning

En advokat med erfaring kan gi deg gode råd. Ved voldshendelser kan du ha krav på fri rettshjelp for å fremme et krav.  Ved grove krenkelser kan du også ha krav på bistandsadvokat.

Artikkelforfatteren Advokat Einar I. Lohne er partner i Advokatfirmaet Langseth og har møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med erstatningsoppgjør i over 25 år, og ført mer enn to hundre og femti erstatningssaker i domstoler over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadelidte. I januar 2020 ga han ut boken Erstatningsoppgjør ved lav invaliditet, på Gyldendal forlag.

Hva er oppreisning?

Reglene om oppreisningserstatning skal gi erstatning for tort og svie eller skade av ikke økonomisk art. Det er forholdsvis strenge betingelser for å få tilkjent oppreisning, da det forutsettes at skadevolderen har voldt skaden ved forsett eller grov uaktsomhet.

Den ansvarlige må således ha visst eller forutsett at skaden ville skje, eller handlet på en måte som representerer et markert avvik fra det forsvarlige. Et typisk eksempel er der skadevolder har kjørt bil under påvirkning av alkohol og forårsaket skade på person.

Mange vil nok påstå at det er rett og rimelig at den ansvarlige ved en slik handling må betale noe ekstra til fornærmede. Reglene har dermed en klar forankring i den alminnelige rettsfølelse.

Nærmere om skl. § 3-5

Reglene om oppreisning finner du i skadeserstatningsloven § 3-5. Etter bestemmelsen er man blant annet pliktig til å betale oppreisning dersom man forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person.

Det er viktig å være seg bevisst at oppreisning kan kreves i tillegg til menerstatning. Oppreisning er en selvstendig erstatningspost som skal dekke et ikke-økonomisk tap. Dette innebærer at du kan tilkjennes oppreisningserstatning selv om ikke betingelsene for menerstatning er til stede.

For eksempel kan det gis oppreisningserstatning for en traumatisk trafikkulykke, selv om ulykken ikke påførte deg store fysiske skader.

Videre kan oppreisning kreves av avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre –  og ikke bare av skadelidte selv.

Hvordan utmåles erstatningen?

Oppreisningserstatning utmåles skjønnsmessig. Dette innebærer at skadelidte skal ha en engangssum som retten anser «rimelig». Det er derfor nødvendig å se hen til praksis når man skal fastsette oppreisningserstatningens størrelse.

Beløpene som blir tilkjent vil variere ut fra handlingens grovhet, skadevolderens skyld, den fornærmedes subjektive opplevelse og arten og omfanget av skaden. Dette er skjønnsmessige faktorer som avhenger av det konkrete skadetilfellet. Eksempelvis vil opprivende hendelser med livstruende skader tilsi en høyere erstatning en mindre kroppskrenkelse. Hendelsen på Utøya er et eksempel på en situasjon der pårørende ble tilkjent oppreisningserstatning.

Trenger du hjelp med oppreisningserstatning?

Dersom du trenger hjelp til å se nærmere på om du har et mulig oppreisningskrav kan advokatene i Langseth bistå deg. Vi har flere advokater som har lang erfaring innen fagområdet.

Om Martine:

Martine har erfaring med forsikring- og erstatningsrett, og har tidligere jobbet for ulike forsikringsselskaper.

Det vanlige i et erstatningsoppgjør er at skadevolderen, eller hans forsikringsselskap, skal dekke det økonomiske tapet den som er skadet blir påført.

I enkelte tilfeller er det imidlertid mulighet for – i tillegg – å kreve såkalt oppreisning, eller oppreisningserstatning. Et vilkår er at skadevolderen har vært grovt uaktsom.

Hjemmel for oppreisning

En hjemmel for oppreisning ved personskade er skadeserstatningsloven § 3-5. Etter bestemmelsen kan den som forsettlig, eller grovt aktsomt, har voldt skade på en annen person bli pålagt å betale oppreisning.

Det er flere hensyn som ligger bak reglene om oppreisning. Ett viktig hensyn er at den som har vært grovt uaktsom tydelig skal forstå at han har gjort noe galt. Et annet hensyn er at andre skal forstå at det finnes grenser for hvordan man kan oppføre seg.

Skadevolderen må ha vært grovt uaktsom

Et vilkår for oppreisningserstatning er at skadevolderen har handlet svært klanderverdig. Han må ha vært grovt uaktsom eller påført skaden med vilje (forsettlig). Det skal en del til før man kommer over grensen for grovt uaktsom. Det er ikke tilstrekkelig at skadevolderen har vært uheldig, eller bare kan klandres litt. Han må kunne klandres mye.

Tidligere kunne krav om oppreisning kun fremmes mot skadevolderen personlig. Det er fremdeles hovedregelen, men det er nå åpnet for at den som er skadet i en trafikkulykke kan fremme kravet også mot skadevolderens forsikringsselskap.

Det må foreligge en personskade

Skadelidte må være påført en personskade for å ha rett på oppreisning. Det tenkes da på at skadelidte må være påført en fysisk smerte. Men skaden kan også bestå av angst eller andre psykiske plager eller ulemper.

Utmåling av oppreisning

Etter loven skal oppreisningen fastsettes til det beløp som anses rimelig. Det sier ikke så mye, og det er en tendens til at beløpet har blitt standardisert for enkelte typer av krenkelser. For eksempel ved voldtekter har det blitt vanlig å fastsette oppreisningen til 150.000 kroner dersom det ikke foreligger særlige holdepunkter for en annen utmåling.

Andre momenter som blir tillagt vekt ved fastsetting av beløpet kan være grovheten av krenkelsen, partenes forhold, og konsekvensene av krenkelsen. Skadevolderens økonomiske situasjon kan også være et moment.

Det er viktig å være klar over at oppreisningen kommer som et plaster på såret – for tort og svie – i tillegg til det rene økonomiske tapet som skadelidte er påført.