Arvelov og ektefellers rett til arv

Arveoppgjør   – hvilken betydning har ny arvelov for ektefeller?

Fra 1. januar 20201 gjelder den nye arveloven. Hvilken betydning vil det ha for ektefeller? Bør dere opprette testament?

Ektefellers rett til arv

Reglene om ektefellers arv er ikke endret i den ny arvelov. Har den ektefellen som dør barn, arver ektefellen ¼, men likevel aldri mindre enn 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er ca. kr 405 000. Denne arven til ektefellen går foran arven til avdødes barn, uansett om ekteparet har felles barn eller ikke.

Hvis ektefellen som dør ikke har barn, vil størrelsen på ektefellearven avhenge av hvilke andre slektsarvinger som er i live. Er foreldre eller søsken til avdøde ektefelle i live, vil den gjenlevende ektefellen arve halvparten, men aldri mindre enn 6 ganger grunnbeløpet.

Mange ektefeller uten barn tror at de arver alt etter hverandre, og får seg en overraskelse. Ektefeller uten barn kan fritt testamentere alt de eier til hverandre. Er du i en slik situasjon, bør du grundig overveie å lage testament. Det er da praktisk at ektefellene lager et gjensidig testament, hvor de arver hverandre.

Ektefeller og uskifte

Ektefeller kan sitte i uskiftet bo etter hverandre. Det betyr litt enkelt fortalt at arveoppgjøret utsettes til lengstlevende ektefelle dør.

Denne retten har ektefellen ikke dersom avdøde har særkullsbarn. Da må gjenlevende ektefelle betale ut arven til disse barna. Det kan være økonomisk umulig for mange, uten å måtte selge bolig eller andre verdier. Særlig har dette blitt ekstra vanskelig ved at den nye loven har økt livsarvingenes pliktdelsarv betraktelig.

Livsarvingers pliktdelsarv

Livsarvingene har samlet rett til 2/3 av arven. Likevel slik at hver arving kan begrenses til 15 ganger grunnbeløpet. Det er litt over 1,5 millioner. Grunnbeløpet øker årlig, så denne minstebegrensningen vil øke hvert år fremover. Dette er nytt med den nye loven. Før var beløpet kr 1million, uten årlig justering. Det var også større mulighet til å begrense arven dersom det var barnebarn som var livsarvinger. Også denne muligheten har falt bort.

Det er særlig der ektefellene har særkullsbarn dette kan ramme ny ektefelle eller samboer hardt, når det er såpass høye beløp gjenlevende må kjøpe ut barna med i arv.

Bør ektefeller opprette testament?

Jeg mener at ektefeller som ikke har felles barn, og ektefeller der en eller begge har særkullsbarn, bør vurdere å opprette testament. Det kan også være mulig å lage avtaler med barna. Særlig aktuelt kan det være å forhåndsavtale en rett til å sitte i uskiftet bo, eventuelt mot at arvingene sikres arv ved testament etter lengstlevende. Her er det mange muligheter, som bør tilpasses det konkrete ekteparet.

Hva med testament opprettet før 1. januar 2021?

Det klare utgangspunktet er at det er lovreglene på tidspunktet testamentet ble opprettet som skal gjelde, selv om testator dør etter 1. januar 2021. Men det er et veldig viktig unntak fra dette. De nye reglene om livsarvingers pliktdelsarv gjelder uansett! Et testamente som begrenser arven til en livsarving med kr 1 million, holder ikke. I praksis mener jeg at dette da vil bli løst at testamentet må tolkes slik at det blir den nye «minstebegrensningen» på 15 G som vil gjelde i stedet. Men; når en som i utgangspunktet ble begrenset skal ha mer enn hva testator ønsket, kan dette kollidere med andre bestemmelser i testamentet. Det er ikke nok verdier til å få gjennomført testators ønske. Dette må løses konkret i den enkelte sak, men livsarvingen vil nok alltid få pliktdelsarv.

Avkortning av arven for gaver man har fått mens avdøde var i live

Det er strengere krav som stilles dersom arv eller gaver som gis til barna mens man er i live skal komme til avkortning ved den endelige utdelingen av arv etter at man er død. Det må klart fremgå at det har vært betingelsen da gaven ble gitt.

Andre endringer – skifteoppgjøret

Det er ut over dette andre mindre endringer, bl.a. relatert til hva gjenlevende kan og ikke kan gjøre når man sitter i uskiftet bo.

En veldig praktisk endring er at reglene om skiftet – selve arveoppgjøret – nå er inntatt i arveloven. Det gjør det enklere for de som ønsker å ordne dette privat. Det kan likevel være kompliserte spørsmål, både om ansvar forgjeld, proklama, og ikke minst tolkning av testamentet. Å få bistand hos fagkyndige kan være en fordel.