Barneloven – alt du bør vite

Det finnes en rekke lover og regler som handler om barna, og ivaretagelsen av dem. Både internasjonale konvensjoner, derunder Barnekonvensjonen, og Grunnloven, løfter frem barns rettigheter og hensynet til barnas beste. Helt sentralt i den norske barneretten står også barneloven. Barneloven gjelder for alle barn, fra de er født til de blir 18 år. 

I denne artikkelen får du en oversikt over loven og de mest sentrale reglene. 

Innhold i artikkelen:

• Hva er barneloven?
• Fødselsmelding
• Barnets juridiske foreldre
• Oppgavene til NAV i farskapssaker/medmorsaker
• Rettergang i farskapssaker/medmorsaker
• Foreldreansvar og fast bosted
  • Foreldreansvar
  • Fast bosted
  • Barnets stemme
• Samværsrett
• Saksbehandlingsregler
• Forsørgerplikt/barnebidrag
• Utenlandstilknytning
• Behov for hjelp

Hva er barneloven?

1. Fødselsmelding (kapittel 1, § 1)

2. Hvem er barnets foreldre? (kapittel 2, §§ 2-9)

I kapittel 2 reguleres hvem som er barnets juridiske foreldre; mor, far eller medmor. Et barn kan ikke ha både far og medmor. Det offentlige har et ansvar for at det blir avklart hvem som er mor, samt far eller medmor til et barn.

2.1 Mor

Fastsettelse av hvem som er mor er juridisk sett enkelt. Den som har født barnet er barnets juridiske mor. Uten unntak.  Surrogatmoravtaler er ikke bindende.

2.2 Far

En mann som er gift med mor ved fødselen blir automatisk barnets juridiske far. 

Ellers må farskap erklæres eller fastsettes ved dom. Farskap kan erklæres både før og etter fødsel, enten digitalt på Nav.no (fra 22. svangerskapsuke og frem til barnet er 6 måneder), eller ved at far personlig møter opp på et offentlig kontor. Hvis mor har oppgitt samme mann som far, eller skriftlig godkjenner erklæringen, registreres mannen som far. 

2.3 Medmor 

En kvinne som er gift med mor ved fødselen regnes som medmor når barnet er avlet ved assistert befruktning innenfor godkjent helsevesen, og med kvinnens samtykke til befruktningen.

Er et barn født etter assistert befruktning, kan mors kvinnelige samboer erklære medmorskap. 

Medmorskap kan også fastsettes ved dom. 

2.5 Endring av farskap og medmorskap

Barnet, hver av foreldrene og tredjemann som mener den er far/medmor til et barn som allerede har en far/medmor, kan reise sak for domstolene om farskap/medmorskap som bygger på ekteskap eller erklæring.

Farskap etter ekteskap eller erklæring kan også endres ved at en annen mann erklærer farskap. Det kreves at erklæringen godtas skriftlig av mor og den som har vært regnet som far, samt at det foreligger DNA analyse som viser at mannen er far til barnet. 

3. Oppgavene til NAV i farskapssaker/medmorsaker (kapittel 3, §§ 10-13)

I kapittel 3 gis det nærmere regler rundt NAVs oppgaver i forbindelse med å få fastsatt en far/medmor for barnet. 

4. Rettergang i farskapssaker/medmorsaker og andre slektskapssaker (kapittel 4 og 4a, §§ 14- 29 e)

I kapittel 4 finner vi de særlige reglene som gjelder  i farskapssaker for domstolen. Disse reglene suppleres med de alminnelige prosessregler. Reglene gjelder både for saker om første fastsetting av farskap og for endringssaker. Reglene gjelder også, så langt de passer, for etablering og endring av medmorskap. 

I farskapssaker er både barnet, mor og hver mann/kvinne som blir regnet for far/medmor eller kan være det, part i saken. I førstegangssakene er det som hovedregel NAV som tar ut stevning. 

Kapittel 4A gir regler om saksgangen i andre slektskapssaker enn farskapssaker/medmorsaker. Reglene gjelder kun slektskap i rett opp- eller nedstigende linje, med den nærmeste slektningen, for eksempel mor.

5. Foreldreansvaret og hvor barnet skal bo fast (kapittel 5, §§ 30-41)

Både foreldreansvaret og barnets faste bosted handler om foreldrenes ansvar for, og beslutningsmyndighet om barna. Reglene om foreldreansvar og barnets faste bosted finner du i kapittel 5. Her står også reglene om barnets rett til å bli hørt og barnets beslutningsmyndighet. For en grundigere redegjørelse av begrepene foreldreansvar og  fast bosted, se artikkelen Hva betyr barnets beste, foreldreansvar, fast bosted og samvær?

Etter loven har en forelder med foreldreansvar “rett og plikt til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold”. Typiske eksempler på tema som faller inn under foreldreansvaret er  utstedelse av pass, valg av type skole (spesialskole), navnevalg, innmelding i trossamfunn, helsehjelp fra spesialhelsetjenesten og flytting utenlands. Foreldreansvaret gir også en rett til innsyn og opplysninger om barnet, med visse begrensninger. 

Foreldre som er gifte eller samboere har foreldreansvaret sammen. Det samme utgangspunktet gjelder også for ugifte, ikke-samboende foreldre, men her kan mor få foreldreansvaret alene ved å sende melding om dette til folkeregisteret. 

Ved separasjon eller samlivsbrudd er foreldreansvaret felles frem til det eventuelt foreligger avtale eller rettsavgjørelse om foreldreansvar hos kun en. Normalt anses det til barnas beste at foreldrene har felles foreldreansvar, men det kan foreligge særlige grunner for at en forelder bør ha ansvaret alene. Foreldrenes evne og vilje til å samarbeide om de spørsmålene som faller inn under foreldreansvaret, er her sentralt.  

Er foreldre med felles foreldreansvar uenige om barnet skal flytte ut av landet, kan det bes om en egen dom for selve flyttingen utenlands. Flyttes et barn uten samtykke fra en forelder med foreldreansvar, og uten rettsavgjørelse om flytting, anses barnet rettstridig bortført, se artikkelen Hva er barnebortføring?

En forelder som har del i foreldreansvaret kan ta med, eller sende barnet, på utenlandsturer, trolig opp til rundt fire uker. En forelder uten foreldreansvar kan ikke reise ut av landet med barnet uten samtykke fra den som har del i foreldreansvaret. 

Dør den ene forelderen, får den andre forelderen foreldreansvaret om det var felles per dødsfallet eller om barnet bodde med begge foreldre ved dødsfallet. Ellers kan gjenlevende forelder og andre kreve foreldreansvar. Foreldreansvar fastsettes da ved dom i tråd med hva som er det konkrete barnets beste. 

Begrepet “fast bosted” knytter seg til foreldrenes avgjørelsesmyndighet. Dersom barnet bor fast hos en forelder, treffer bostedsforelderen alene alle avgjørelser som gjelder de vesentlige sider av omsorgen for barnet. Eksempler på spørsmål som hører til bostedsansvaret er valg av barnehage/annen barnepass, hvor i landet barnet skal bo (men varslingsplikt), fritidsaktiviteter og skolefritidsordning. 

5.3. Barnets stemme og beslutningsmyndighet 

Barneloven bestemmer at barnet har rett til å uttale seg, og at barnets mening skal tillegges vekt når det tas avgjørelser om personlige forhold for barnet. Dette omfatter foreldreansvar, fast bosted og samvær. Medbestemmelsesretten inntrer iallfall fra barnet er 7 år. For de yngre barna må det vurderes konkret, der kompleksiteten av avgjørelsen, barnets alder og barnets modenhet er de sentrale momentene. Meningen til barnet skal uansett bli vektlagt etter alder og modning.  Når barnet fyller 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening. Dette betyr ikke at store barns mening alltid er utslagsgivende – andre hensyn kan veie tyngre.

Barnet er også gitt en selvbestemmelsesrett, som skal bli stadig større med alderen, frem til barnet er 18 år. Eksempel på  selvbestemmelsesrett barnet kan ha fra det er ganske liten er valg av venner og klesdrakt. Barn som er fylt 15 år avgjør selv spørsmålet om valg av utdanning og deltakelse i foreninger. Andre lover gir barnet konkretisert selvbestemmelsesrett før fylte 18 år. Derunder er den helserettslige myndighetsalderen 16 år. 

Så lenge begge foreldrene er i live, kan andre ikke kreve å få fastsatt samværsrett med barnet. Dersom en eller begge foreldre er døde, kan retten bestemme at det skal være samvær med andre. Samværsretten kan gis til slektninger og andre som er nær knyttet barnet, for eksempel barnets steforelder. 

Reiseutgifter ved samvær skal som hovedregel deles mellom foreldrene.  Reiseutgiftene deles etter en alminnelig matematisk utregning av forholdet mellom foreldrenes inntekter. Foreldrene har full frihet til å velge en annen løsning.

6.4 Rett til opplysninger om barnet

Dersom forelderen ikke har foreldreansvar, bostedsansvar eller samvær, har den likevel som utgangspunkt rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi. Med samvær øker behovet for opplysninger om barnet, og det skal trolig mer til for å avskjære opplysningsretten. Med del i foreldreansvaret utvides opplysningsretten og adgangen til innsyn, se punkt 5.1 ovenfor.  

7. Saksbehandlingsregler for saker om foreldreansvar, barnets faste bosted og samvær (kapittel 7, §§ 48-65)

I  kapittel 7 finner du alle lovens saksbehandlingsregler for saker om foreldreansvar, barnets faste bosted og samvær.

7.1 Barnets beste, advokatens ansvar og mekling

En helt sentral regel ved behandling av barnesaker står i barneloven § 48: 

Avgjerder om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er  best for barnet. 

Bestemmelsen fastslår barnets beste som det styrende kriteriet for både innholdet av avgjørelsene og saksbehandlingen. «Barnets beste» er et skjønnsmessig kriterium, som må vurderes helhetlig og konkret for det enkelte barn i den enkelte sak. 

Også advokater skal se hen til barnets beste, og bør vurdere om det er mulig for partene å finne en minnelig løsning. 

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før sak kan reises for domstolen. Meklingsattesten er gyldig i seks måneder. Mekling er også et krav for å få separasjonsbevilgning eller skilsmissebevilgning, og for samboende foreldre ved samlivsbrudd. I tillegg er det meklingsplikt om foreldrene er uenige om et barn skal flyttes. 

Det er ikke nødvendig å anlegge rettsak for at en avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær skal få tvangskraft (se mer under punkt 7.4 nedenfor). Er begge foreldre enige, kan avtalen sendes til statsforvalteren som kan fastsette tvangskraft. Også her er det et vilkår om gyldig meklingsattest. 

7.2 Saksanlegg for tingretten

Det kan reises sak for tingretten ved uenighet mellom foreldrene om foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Sak om foreldreansvar kan også reises om det er vanskelig å få til en avtale med en forelder som ikke bor i landet og ikke lar seg spore opp. I tillegg kan det reises særlig sak om flytting ut av landet med barnet. 

Et felles vilkår er gyldig meklingsattest. Vilkåret kan bare fravikes i alvorlige/spesielle tilfeller (for eksempel ved overgrep mot egne barn). 

Foreligger det alt en dom, et rettsforlig eller en avtale med tvangskraft, må det foreligge særlige grunner for endring. Kravet om «særlege grunnar» kan ikke forstås som et strengt krav, men det bør vises til noe konkret. Typisk har det skjedd en faktisk endring siden sist, for eksempel at samværsforelderen har flyttet nærmere.

Både stevning og tilsvar kan være kort og enkel, og det kan benyttes et skjema fra domstol.no. Det må oppgis navn og adresse til foreldre og barn, hva foreldrene er uenige om, og en kort redegjørelse for hvorfor, og hva forelderen ber domstolen bestemme (påstanden). Meklingsattesten skal legges ved. 

7.3 Når saken har kommet inn til retten

Saken skal som hovedregel gå i den tingretten hvor barnet har sitt faste bosted. Hos domstolen skal sakene prioriteres og behandlingen påbegynne straks saken kommer inn. Dommeren skal hele tiden vurdere og eventuelt legge til rette for forlik. 

Etter krav fra en part kan retten treffe en midlertidig avgjørelse. Slike avgjørelser gjelder for en bestemt tidsperiode, eller frem til endelig avgjørelse er rettskraftig.  Om det foreligger særlige grunner kan retten treffe en midlertidig avgjørelse før stevning er sendt inn. Det kan for eksempel være en risiko for vold mot barnet som gjør at det ikke er tid til å vente på meklingsattest. Retten kan samtidig forby den andre av foreldrene å komme til steder barnet holder til, som hjem og skole. 

Retten kan velge om det straks skal settes av tid til hovedforhandling, eller om det skal velges andre tiltak som loven oppstiller.

Et viktig tiltak er saksforberedende møter. Som hovedregelen skal partene innkalles til et eller flere forberedende møter. Mange saker etter barneloven løses ved mekling under forberedende møter. Retten kan bestemme at en sakkyndig (psykologspesialist) skal delta på møtet. Den sakkyndige kan også få i oppgave å gjøre noen undersøkelser før møtet, for eksempel snakke med parter og barn.

Et annet aktuelt tiltak er å henvise partene til mekling utenom retten, typisk hos familievernkontoret.

Videre kan retten bestemme at en sakkyndig skal gjøre en grundigere undersøkelse og vurdering av spørsmål i saken. Dette henger nært sammen med rettens ansvar for at saken blir godt nok opplyst.  Sakkyndig inngir da en rapport til retten. Rapporten må kvalitetssikres av barnesakkyndig kommisjon.  Et annet tiltak som følger av dette ansvaret, er innhenting av uttalelse fra barnevernet der det er relevant. 

7.3 Saker om foreldreansvar ved en forelders død

For saker om foreldreansvar der en/begge foreldre med foreldreansvar har gått bort, finnes det særlige saksbehandlingsregler. Retten har plikt til å behandle slike saker av eget tiltak i visse situasjoner, for eksempel når dødsfallet fører til at ingen lengre har foreldreansvar for barnet. 

7.4 Tvangsfullbyrding 

Rettsforlik, midlertidige avgjørelser og dommer kan tvangsfullbyrdes. Vanlige avtaler om barna mellom foreldrene, er derimot ikke tvangsgrunnlag. Unntaket er om avtalen er sendt statsforvalteren, som har bestemt tvangskraft, se ovenfor under punkt  7.1  Dommer må være rettskraftige (ankefristen på en måned er utløpt uten anke). Midlertidige avgjørelser kan kreves fullbyrdet straks, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig. 

Bestemmelser om foreldreansvar og fast bosted kan tvangsfullbyrdes ved henting eller bot. Det kan være namsmannen eller bostedsforelderen selv som henter barnet. Boten kreves inn av skatteetaten og går til statskassen. Tingretten velger selv hvilken metode som skal benyttes, med utgangspunkt i hva som anses minst belastende for barnet. 

Bestemmelser om samværsrett kan kun tvangsfullbyrdes med bot.  Normalt gis en stående bot for et bestemt tidsrom. Det settes et beløp for hvert samvær eller hver samværsdag som ikke respekteres. 

Foreligger det tvangsgrunnlag, skal ikke retten på nytt prøve spørsmålet om foreldreansvar, fast bosted eller samværsrett. Retten skal likevel ikke fastsette tvangsfullbyrdelse dersom oppfylling er umulig. Se nærmere om begrepet “umulig”  i artiklene Avlysing av samvær og Samværssabotasje. Barnet skal også få mulighet til å si sin mening, og meningen skal tillegges vekt etter alder og modning. Fullbyrding skal ikke skje mot barnets vilje, med mindre det er nødvendig av hensyn til barnet. 

Retten kan forsøke å få til mekling mellom foreldrene før den treffer sin avgjørelse. 

8.  Forsørgerplikt/barnebidrag (kapittel 8, §§ 66 til 80)

Reglene om foreldrenes forsørgerplikt står i kapittel 8. Den helt sentrale regelen er at foreldrene skal bære utgiftene til forsørgelse av barnet. Dette gjelder også foreldre uten foreldreansvar og uten samværsrett.  Er begge foreldre døde, gjelder reglene om forsørgerplikt for andre som har fått foreldreansvaret.

Har barnet egne midler, formue og/eller inntekt, tas det i betraktning ved vurderingen av foreldrenes plikt.  

Fordelingen mellom foreldrene er avhengig av den økonomiske evnen til hver av dem. Når foreldrene lever sammen, går dette vanligvis av seg selv. Når foreldrene ikke lever sammen, kan den ene ha krav på barnebidrag. Det brukes en fast kostnadsmodell, og  kostnadene fordeles så mellom foreldrene etter inntekt og økonomi. Se nærmere i artikkelen Underholdsplikt og barnebidrag. NAVs barnebidragskalkulator finner du her; https://www.nav.no/barnebidrag#bidragskalkulator.

Er foreldrene uenige om barnebidraget kan hver av dem kreve at NAV skal avgjøre spørsmålet. En tidligere avtale om barnebidrag stenger ikke for adgangen til å be om en avgjørelse, men bidraget skal kun endres dersom endringen er minst 12 % .

Retten kan også avgjøre spørsmålet i visse tilfeller, derunder i forbindelse med en sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær. 

9. Utenlandstilknytning (kapittel 9, §§ 81 til 85)

Kapittel 9 regulerer spørsmålet om når norske myndigheter kan avgjøre tvister som hører under barneloven. Den nordiske familierettskonvensjonen har noen særregler som går foran reglene i kapittelet. 

Sak om foreldreansvar, flytting ut av landet,  fast bosted eller samvær, kan reises for norsk domstol dersom barnet har vanlig bosted i Norge. Midlertidige avgjørelser kan håndteres av norsk domstol der barnet har opphold i Norge.

I saker om barnebidrag kan norske myndigheter blant annet avgjøre spørsmålet dersom saksøker, saksøkte eller barnet har vanlig bosted i Norge. 

Når norsk myndighet har avgjørelseskompetanse, behandles saken også etter norsk rett.

10. Behov for hjelp?

Kontakt oss gjerne dersom du trenger rådgivning, bistand til mekling, eller hjelp med rettslig prosess. Vi har en solid faggruppe innenfor familieretten, og kan tilby erfarne advokater med spisskompetanse på foreldretvister. Vi kan kontaktes via skjemaet i bunn eller ved å ringe oss på +47 22 42 42 42.

 

---

PARTNERE INNEN FAMILIE-, ARV OG SKIFTERETT

ANSATTE INNEN FAMILIE-, ARV OG SKIFTERETT