Hva betyr “vanlig samvær”?

Hva betyr “vanlig samvær”?

Begrepet “vanlig samvær” brukes i dommer, forlik og forhandlinger i foreldretvistsaker. Hva betyr “vanlig samvær”?  

Et gode for barn å ha kontakt med begge foreldre

Barneloven bygger på en generell presumsjon om at det er et gode for barn å ha kontakt med begge foreldrene. Se blant annet høyesteretts Rt 2010 side 261. Etter barneloven § 42 har barnet rett til samvær.  Bestemmelsen er er først og fremst en prinsipperklæring. Etter barneloven § 43 har den forelderen som ikke bor sammen med barnet i utgangspunktet rett til samvær.

Hvordan bestemme samværsomfanget? 

 I «omfanget» ligger både totalomfanget og den nærmere tidfesting av samværsretten.

Det følger verken av barneloven, barnekonvensjonen eller annet regelverk hvor omfattende samværet skal være. En avtale eller avgjørelse om samværsrettens omfang, skal først og fremst bygge på hva som vil være best for det konkrete barnet, se barneloven § 48. Det har samtidig betydning å få til en utforming av samværsretten som er praktisk for foreldrene, bl.a. i lys av deres arbeidssituasjon. Samværets omfang skal likevel ikke avgjøres ut fra hensynet til en «rettferdig fordeling av samværstid» mellom foreldrene. 

Vurderingen av hvilket samværsomfang som er til barnets beste, er skjønnsmessig og konkret for hvert enkelt barn. Typisk relevante momenter er barnets alder, om barnet har særlige behov, avstanden mellom hjemmene, samværsforelderens egenskaper og omsorgsevne, barnets kjennskap og tilknytning til samværsforelderen, manglende gjennomføring av eksisterende samværsplan, tid med søsken – også halvsøsken, samt konfliktnivået mellom partene, derunder frykt og involvering av barnet i foreldrekonflikten. 

Definisjonen i barneloven av “vanlig samvær”.

Domstolene har bestemmer et samværsomfang likt “vanlig samvær, det avtales og inngås rettsforlik om vanlig samvær, og foreldre er ofte opptatt av begrepet etter å ha undersøkt sine rettigheter på nettet.  Men hva betyr “vanlig samvær”?  

Det følger av barneloven § 43 at om det avtales eller fastsettes “vanlig samvær”, gir det rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. 

Hvor lang er en helg?

Beskrivelsen av “vanlig samvær” i barneloven reiser mange spørsmål. Først, hva anses som helg? Dette er ikke avklart i verken forarbeider, rettspraksis eller juridisk teori. Rettskildene spriker. I noen dommer er helg ansett å vare fra lørdag til søndag. Andre dommer angir fredag ettermiddag til mandag morgen. Snittet er at helg anses å ha to overnattinger, hvilket sammen med midtukesamværet gir 4 overnattinger hos samværsforelderen i løpet av en 14-dagers periode, en såkalt 4/10 løsning.

Hvor lenge varer ferien?

Det neste spørsmålet er utstrekningen av feriesamværet. Sommerferien er definert i loven til tre uker, men loven tar ikke stilling til utstrekningen av jul-, påske-, høst- og vinterferie. I rettspraksis er det mange eksempler på at feriene anses å gjelde hele skoleferien, fra skoleslutt til skolestart, men det er mange dommer der ferien også varer kortere. Det er eksempler på at høst- og vinterferie varer fra mandag til søndag, påsken fra onsdag i påskeuken til andre påskedag, og julen fra lille julaften til 3. juledag. 

Skal samværet samles eller splittes opp?

Et tredje spørsmål er om midtukesamværet må adskilles fra samværshelgen, eller om det heller skal legges opp til en langhelg. Tilsvarende om sommerferieukene skal være samlet eller splittet, og om hverdagssamværet skal utgå hele skoleferien. Rettskildene gir ingen klare føringer, og faktorer som barnets alder og avstanden mellom foreldrene er gjerne helt sentrale. For de minste barna vil det ofte være best med korte, hyppige samvær, mens de eldre barna kan oppleve stadige bytter som en belastning. 

Oppsummering – det er ikke noen entydige svar

Oppsummert gir verken loven, juridisk teori eller rettspraksis noe entydig svar på hva samværsomfanget skal være i den konkrete sak, når samvær skal være i tråd med barnelovens begrep “vanlig samvær”. Det er derfor viktig at advokater og domstolen sørger for å spesifisere samværsomfanget nærmere i avtaler og avgjørelser, for å unngå senere tvil og konflikt mellom foreldrene.

Et konfliktskapende begrep?

“Vanlig samvær”  er ikke et rettslig utgangspunkt

Definisjonen av “vanlig samvær” i barneloven er ikke et rettslig utgangspunkt. Det kreves ikke særlige grunner for mer eller mindre samvær. Se blant annet høyesterettsdommen Rt-2011-1572.

“Vanlig samvær” beskriver heller ikke hva som er normalt – hvilken ordning foreldre flest har for barna sine. Det er heller ikke slik at “vanlig samvær” sier noe om hvilket samvær som er til det konkrete barnets beste.  Min erfaring er at varianter av “vanlig samvær” er mest aktuelt for barn fra 2-3 år til 6 år. De aller minste barna har gjerne korte og hyppige samvær, og ofte ikke noe overnattingssamvær det første leveåret. For barneskolebarna er det ofte omfattende samvær, og mange barn har delt bosted. I ungdomsalderen knytter barna seg stadig mer til jevnaldrende, og ungdommens egne ønsker skal tillegges stor vekt. 

Mange misforstår betydningen av  “vanlig samvær” 

Definisjonen av vanlig samvær har likevel spilt en stor betydning i mange foreldretvister. Mange foreldre oppfatter “vanlig samvær” som et minimumssamvær, eller som en normalstandard. Slike oppfattelser kan bidra til å gjøre dialogen om samvær i den konkrete sak vanskelig. På den andre siden kan det være greit å ha noe å forholde seg til – et startpunkt for diskusjonen. 

Allerede ved endringsloven i 2006 ble det overveid å sløyfe bestemmelsen, med den begrunnelse at loven heller burde oppfordre til et mer omfattende samvær,  ikke minst for å styrke farsrollen. Spørsmålet om å sløyfe begrepet i barneloven har blitt tatt opp flere ganger siden, men bestemmelsen om vanlig samvær har blitt stående etter nye endringslover. Vi må derfor fortsatt forholde oss til begrepet “vanlig samvær”. 

Vår anbefaling er å i det minste sørge for en klar definering, dersom begrepet “vanlig samvær” brukes i forhandlinger, avtaler og avgjørelser. 

Behov for hjelp?

Kontakt oss gjerne dersom du trenger rådgivning, bistand til mekling, eller hjelp med rettslig prosess. Vi har en solid faggruppe innenfor familieretten, og kan tilby erfarne advokater med spisskompetanse på foreldretvister.