Råderett over eiendeler under ekteskap

En vanlig oppfatning forbundet med ekteskapsinngåelse er at alt den ene ektefellen eier, nå vil måtte deles med den andre ektefellen. Det råder altså en oppfatning av at partene ved ekteskapsinngåelsen automatisk blir eier av 50% av den andres verdier. Dette stemmer ikke. 

Fri råderett over egne eiendeler

Ekteskapet medfører i all hovedsak ingen begrensninger i en ektefelles mulighet til å råde over egne eiendeler. Det betyr at ektefellene kan disponere over egne verdier og eiendeler som de måtte ønske, enten dette er fornuftig eller ikke. Eiendelene kan brukes, selges, leies ut, investeres, gis bort eller ødelegges.

På motsatt side gir ekteskapet ingen ingen rett til å disponere over det den andre ektefellen eier. Selv om man er gift, har ektefellene således ingen rett til å selge, gi bort eller bruke eiendeler som den andre ektefeller eier. 

Fra denne helt klare hovedregelen om fri bruk av egne eiendeler, oppstiller imidlertid ekteskapsloven enkelte unntak for visse eiendeler. 

Unntak i råderetten ved felles bolig

Ekteskapsloven § 32 angir at en ektefelle trenger skriftlig samtykke fra den andre ektefellen for å selge, gi bort, pantsette, leie ut en eiendom som ektefellene bruker som felles bolig. 

Formålet med unntaket er å sikre den ikke-eiende ektefellen mot å miste deres felles hjem uten uttrykkelig kjennskap og samtykke. 

Rent praktisk løses dette normalt ved at begge ektefeller er nødt til å signere dokumentene, når endringer vedrørende felles bolig skal tinglyses i Brønnøysundregisteret. 

Dersom ektefellene ikke blir enige eller samtykke ikke kan innhentes, kan spørsmålet overlates til domstolen. Domstolen skal tillate handlingen dersom de finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen å nekte og samtykke til disposisjonen.

Unntak i råderetten ved vanlig innbo

Også når det kommer til ektefellenes vanlige innbo i deres felles hjem eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna, gjøres det unntak fra den frie råderetten. Dersom en ektefelle ønsker å overdra, leie bort eller pantsette slike gjenstander, følger det av ekteskapsloven § 33 av den andre ektefellen må samtykke.  

Merk at det i slike tilfeller ikke er nødvendig med et skriftlig samtykke, som ved felles bolig. I disse tilfellene er det tilstrekkelig at den andre ektefellen muntlig samtykker til disposisjonen. Av bevismessige hensyn kan det uansett være hensiktsmessig med skriftlighet, dersom det er risiko for uenighet i etterkant. 

Utenfor begrepet «vanlig innbo» faller hobbyutstyr og gjenstander som ektefellene bruker i yrkesmessig sammenheng. Tilsvarende gjelder for spesielt kostbare gjenstander som smykker, antikviteter og kunstverk. Slike eiendeler vil etter lovens ordlyd ikke kunne betegnes som «vanlig» innbo. Det vil måtte gjøres en konkret vurdering av eiendelenes verdi, opp mot ektefellenes økonomiske situasjon og livsførsel for øvrig. 

Kontakt oss? 

Hver enkelt sak er unik og består av individuelle problemstillinger. Med et komplekst regelverk er det vanskelig å vite hvilke rettigheter man har. Har du spørsmål til råderetten over eiendeler under ekteskapet eller annen ekteskapslovgivning, er du velkommen til å ta kontakt med en av våre familierettsadvokater.