Gir samboerskap rettigheter?

Stadig flere velger å leve sammen uten å inngå ekteskap. Hvilke  konsekvenser kan det innebære å leve i samboerskap?

Ingen «samboerlov»

For samboere finnes ingen «samboerlov» tilsvarende ekteskapsloven for ektefeller.  Det å bli samboere gir ingen økonomiske rettigheter. Samboere har ingen plikt til å forsørge hverandre eller rett til å få del i den andres økonomiske verdier som skapes underveis i et samboerskap.

Et samboerskap er ikke et økonomisk fellesskap, og hver eier og vil ta med seg de verdier han eller hun eier og skaper underveis ut av samboerskapet.

Man har imidlertid enkelte særbestemmelser om arverett for samboere, og noen rettigheter i husstandsfelleskapsloven. Det har også utviklet seg visse ulovfestede regler om samboeres mulighet til å kreve vederlag og å oppnå eierskap i felles bolig, men dette er forholdsvis komplisert, og det skal mye til for å oppnå slike rettigheter. I det alt vesentlige finnes ingen særlige lovregler for de som velger å leve sammen som samboere.

Sameieloven

Alle som eier noe sammen er sameiere, og omfattes av sameieloven. Det gjelder også samboere, men det er ingen spesielle regler for samboere i forhold til andre som eier noe sammen. Det er de samme regler om rett til å selge eierandelen, rett til å kreve sameiet oppløst, forkjøpsrett, vedlikeholdsplikt, regler om utgiftsdeling mv. som gjelder for samboere som for andre. Denne loven passer ofte dårlig i et samboerforhold, som skiller seg vesentlig ut fra andre sameier med flere eiere. Det er gjerne slik at begge samboere bidrar, men med ulike verdier og innsats i hjemmet. Det klassiske eksempel er at kvinnen benytter sin inntekt til å kjøpe mat og klar – rene forbruksutgifter – og mannen investerer i verdier. Gjerne ved å nedbetale boliggjeld, kjøpe aksjer osv. Når verdiene da skal deles, kommer kvinnen dårlig ut økonomisk.

Husstandsfellesskapsloven

Husstandsfellesskapsloven gjelder for samboere som har bodd sammen i minst to år, eller samboere som har eller venter barn sammen. Etter denne loven kan en samboer få rett til å overta felles bolig og innbo når husstandsfellesskapet opphører enten ved død eller på annen måte. I praksis vil det si at en av samboerne får rett til å overta den andres eierandel. Det kreves imidlertid sterke grunner for å kunne benytte denne retten. Omsorg for barn kan være en slik god grunn.  Det er også viktig å merke seg at det ikke er en økonomisk fordel eller rettighet man får gjennom husstandsfellesskapsloven: samboeren må betale vanlig markedspris for eierandelen som overtas.

Gir samboerskap arverett?

Kun samboere med felles barn har automatisk arverett etter hverandre etter arveloven. Arven er imidlertid begrenset til 4 ganger grunnbeløpet (ca. kr 400 000).  Denne arveretten og dette beløpet har samboeren rett til uansett hva barnas pliktdelsarv måtte være.

Alle andre samboere enn de med felles barn må opprette testament dersom man vil at samboeren skal arve noe.  Det er også slik at de som har vært samboere i mer enn 5 år, kan få samme arverett som de med felles barn (4 ganger grunnbeløpet) som vil gå foran annen arv, men da må det bestemmes i testament. Dette er typisk praktisk der den ene av samboeren har særkullsbarn.

Samboere med felles barn har i likhet med ektefeller rett il å sitte i uskiftet bo. For samboere gjelder imidlertid ikke uskifteretten alle verdiene etter avdøde. Det er kun felles bolig og innbo, samt bil og hytte som var til felles bruk, som omfattes. Sparepenger, aksjer og andre verdier etter avdøde må utdeles fra uskifteboet. Samboerne kan bestemme at andre eiendeler enn dette skal inngå i uskifteretten, men da må det bestemmes i testament. Samboere kan ikke sitte i uskifte med avdødes særkullsbarn uten samtykke.

Ansvar for felles barn

Når det gjelder ansvaret for felles barn er det imidlertid liten forskjell på ektefeller og samboere. Barna har like mye rett til omsorg og samvær med begge foreldre uansett om de er gift eller ikke. Foreldrene har forsørgelsesansvar og barna har rettigheter som er upåvirket av samlivsformen til foreldrene.  Barnas arverettigheter og andre økonomiske rettigheter ved død eller samlivsbrudd er også de samme uavhengig av om foreldrene levde i et ekteskap eller samboerskap.

Samboeravtale og testament “sikrer” et samboerskap

Samboere bør ha en samboeravtale som klart regulerer hvem som eier hva, hva som er i sameie, hvor stor sameiebrøk man har og hvordan verdier og gjeld skal deles ved eventuelt brudd. En slik avtale vil også være viktig om en av samboerne dør, for avtalen vil regulere hva som tilhørte avdøde og hva som tilhører gjenlevende. På den måten lages trygge rammer rundt et samboerskap.

Testament bør opprettes dersom man ønsker at samboeren skal ha rett til arv. Også der samboerne har felles barn, og man ønsker at samboeren skal ha mer enn 4 ganger grunnbeløpet, eller kunne sitte i uskiftet bo med mer enn hva loven bestemmer, bør det opprettes testament.

Samboeravtaler og testament bør tilpasses det enkelte samboerpar, så selv om man kan finne mange eksempler på avtaler og testament på nett, så kan det være lurt å kontakte en advokat. Det er også formkrav som er særlig viktige å følge for at testamentet skal være gyldig.

Advokat Trude Stormoen har lang erfaring i å bistå samboer og ektefeller. Dette både for opprettelse av avtaler som ektepakt og samboeravtale underveis i samlivet, men også ved økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd. Hun er også foreleser for Juristforbundet om den nye arveloven, og bistår ved opprettelse av testament og gjennomføring av dødsboskifter.