Hva er brosymptomer?

Enkelte som har blitt skadet har problemer med å bevise at den ulykken de har vært utsatt for er årsak til de plager de har. Spørsmålet om hva som er årsak til plagene er viktig fordi årsakssammenheng (at ulykken har utløst plagene) er et vilkår for å få erstatning. I mange saker er det nødvendig å sannsynliggjøre såkalte brosymptomer. I kravet til brosymptomer ligger at det må være en sammenheng mellom de plagene som oppstod akutt – og de plager man har i dag.

Brosymptomer er et krav til arsakssammenheng

En grunn til at årsaksspørsmålet er vanskelig er at plager som oppstår etter en nakkeslengskade ikke er spesifikke. Med det menes at symptomene på en nakkeslengskade finnes også hos folk som ikke har vært utsatt for en ulykke eller en belastning mot nakken.

Siden diagnosen som regel ikke kan stilles ut fra spesifikke eller objektive kriterier gjøres årsaksvurderingen ut fra en helhetsvurdering hvor det legges vekt på fire kriterier; Om ulykken har tilstrekkelig skadeevne? Om det foreligger akutte symptomer? Om det foreligger brosymptomer? Og om det foreligger andre mer sannsynlig forklaringer?

Ikke noe krav til dokumentasjon av brosymptomer

Kravet til brosymptomer volder problemer for mange. I dette kravet legger mange leger, godt støttet av forsikringsselskapene, følgende: Det må foreligge dokumentasjon på at plagene har vært vedvarende til stede fra akuttfasen til i dag. Dette er ikke riktig.

For det første er det ikke riktig at plagene må kunne dokumenteres i form av skriftlige nedtegnelser. Det avgjørende er hva som fremstår som mest sannsynlig. I vurderingen av hva som er mest sannsynlig skal det bygges på det som samlet foreligger av omstendigheter i en sak. Nedtegnelser i journaler er naturligvis en vesentlig kilde i vurderingen – men heller ikke noe mer.

Symptomfrie perioder utelukker ikke årsakssammenheng

Det er også en utbredt misforståelse at symptomene må ha vært vedvarende til stede for å kunne si at kravet til brosymptomer er oppfylt.

Når det gjelder vilkår for årsakssammenheng vises gjerne til hva dr Nordal sa til Høyesterett i Nakkesleng I-saken (Rt-1998-1565). Det er viktig å lese dr Nordal grundig. Om brosymptomer sa han blant annet:

”Dersom pasienten blir frisk, for så flere uker eller måneder senere å få tilbake liknende besvær, øker usikkerheten” mht om det er ulykken eller andre forhold som er årsak. Dr Nordal sier ikke at kravet til brosymptomer ikke er oppfylt om plagene ikke har vært til stede i noen måneder. Det han sier er at da øker usikkerheten i vurderingen. Og det er jo ikke så underlig.

Dr Nordal skriver om det samme i en artikkel i 2003 (NIMI): ”Forekomst av såkalte ’brosymptomer’ mellom skadetidspunkt og en kronisk senfase med plager vil styrke antagelsen om at det er årsakssammenheng, mens fravær vil svekke antagelsen”.

Grunnen til at det ikke kan oppstilles noe absolutt krav til brosymptomer fremgår av SMM-rapport nr 5/2000, hvor det på siste side fremgår: ”Det er heller ikke dokumentert nødvendighet av overgangs-brosymptomer mellom akuttfasen og et senere kronisk forløp, men det kan syntes logisk…”

Det foreligger altså ikke forskning verken i Norge eller andre steder som tilsier at plagene må ha vært vedvarende til stede.

Forsikringsselskapene og mange leger gjør feil i årsaksvurderinger fordi de oppstiller et feilaktig krav til brosymptomer. Det medfører at mange nakkeslengskadde mister den erstatning de har krav på. Slik kan vi ikke ha det. Det må kunne kreves at de miljøer som arbeider med nakkeslengskader i vårt land har kjennskap til innholdet i de diagnosekriterier de anvender.

Ta kontakt med advokat om brosymptomer

Spesialiserte advokater har god kjennskap til hva som ligger i kravet til brosymptomer, og vet hvordan dette skal kommuniseres til forsikringsselskapene og eventuelt til en dommer.

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne, er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Han har hatt møterett for Høyesterett siden 2007, og har ført mer enn 250 erstatningssaker i domstoler over hele landet. Lohne er partner i Langseth Advokatfirma.