En egen erstatningsordning

Alt personell som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner er omfattet av en egen erstatningsordning.

Erstatningsordningen gjelder både for soldater og annet personell som tjenestegjør på oppdrag fra staten.

Staten skal erstatte tap du blir påført enten på grunn av skade eller sykdom som følge av tjenesten i en International operasjon. Både psykiske og fysiske skader er omfattet og gir rett til erstatning.

Mange er ikke klar over at forsikringen gjelder hele døgnet dersom skaden eller sykdommen oppstår i operasjonsområdet. I tillegg gjelder forsikringen for skader som oppstår utenfor operasjonsområdet dersom skaden har en klar sammenheng med tjenesten.

Reiser du hjem til Norge på permisjon eller er «på leave», må du være klar over at du ikke er omfattet av erstatningsordningen.

Erstatning til familien

Dersom du skulle dø av skaden eller sykdommen du er påført i tjenesten, vil familien din ha krav på erstatning. Dette gjelder først og fremst ektefelle og barn under 20 år. I tillegg vil samboer du har felles barn med ha krav på erstatning. Har du og din samboer ikke felles barn, vil samboeren din likevel ha krav på erstatning dersom dere har vært samboere i minst 9 måneder. Dette må kunne dokumenteres med felles adresse i Folkeregisteret. Det er derfor viktig at dere sjekker at folkeregistreringen er i orden før du reiser ut.

Hva gjør du om du blir skadet eller syk?

Blir du skadet er det viktig at dette blir dokumentert må en best mulig måte, da dette vil kunne ha betydning for et senere erstatningsoppgjør.

Du bør derfor oppsøke lege så snart du kan og be om at det skaden eller sykdommen blir journalført. Dersom din overordnede ikke allerede er kjent med skaden må du også sørge for at dette blir rapport.

Noter gjerne navn på vitner og eventuelle andre som kan bekrefte hva som har skjedd og hvordan skaden har oppstått.

Arbeidsgiveren din skal også melde fra om yrkesskade til NAV, men ofte ser vi at dette ikke blir gjort slik at det er viktig at du selv undersøker med NAV om det er gjort. NAV har også opprettet en egen rådgivningstjeneste for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner.

Melding om krav under noen av erstatningsordningene skal sendes til Statens Pensjonskasse (SPK).

Er det grunnlag for å utbetale erstatning, vil normalt rimelige og nødvendige utgifter til advokat bli dekket av Statens pensjonskasse som en del av erstatningsoppgjøret. Dog dekker SPK ikke utgifter til advokat dersom saken din kun omfatter billighetserstatning eller bistand ovenfor NAV.

Ta gjerne kontakt med en av våre erfarne advokater for en uforpliktende samtale.

Advokat Else-Marie Merckoll og advokat Pan Farmakis har bistått to av de første veteranene som har fått behandlet sine klager av Klagenemnda for kompensasjon og billighetserstatning, etter avslag på kompensasjon på 65 G fra Statens Pensjonskasse (SPK).

I den ene saken ble SPKs vedtak omgjort og skadelidte ble innvilget full kompensasjon med 65 G. I den andre saken ble SPKs vedtak opphevet og hjemvist til fornyet behandling i SPK.

Begge saker er prinsipielle og vil få stor betydning for SPKs videre behandling av kompensasjonssakene etter 65 G-ordningen.

Klagenemnda har i det alt vesentlige støttet vår lovforståelse og tolkning av regelverket, og har på flere punkter kommet med kritikk av SPK.

Klagenemnda påpeker at SPK foretar feil rettsanvendelse når de legger til grunn at det må foreligge akutt- og brosymptomer for at vilkårene for PTSD eller andre psykiske belastningslidelser skal være oppfylt, slik dette anvendes ved nakkeskader. Det gir derfor
et uriktig resultat når SPK avslår kompensasjon med henvisning til at de fire vilkårene i Rt 1998 s 1565 (Liedommen) ikke er oppfylt.

Klagenemnda bemerker også at SPK i sine vurderinger synes å være i den villfarelse at skadelidte må ha vært utsatt for en eller flere konkrete hendelser for å kunne konstatere psykiske belastningslidelser. Klagenemnda presiserer at det ikke stilles krav om konkrete diagnoser som PTSD, eller at PTSD må ha hatt et bestemt forløp, for å kunne få kompensasjon. Kravet etter kompensasjonsforskriften § 4a, jf. forsvarspersonelloven § 12 b, er at den skadde veteranen skal være påført skade eller sykdom, oppstått som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, herunder psykiske belastningsskader.

Klagenemnda slår også fast at det ikke kan oppstilles som et vilkår at det foreligger tidsnære bevis for at beviskravet etter forskriftens § 4a skal være oppfylt. Forsvarsdepartementets høringsnotat kan ikke tolkes dithen at det er et objektivt krav om tidsnære bevis. Det skal foretas en fri bevisbedømmelse, jf.forarbeidende til forsvarspersonelloven § 12 b. Det oppstilles ingen begrensninger for hvilke bevis som kan fremlegges, men vekten av dem vil naturligvis variere.

Vi forutsetter at SPK vil innrette sin praksis og behandling av 65 G-sakene etter de retningslinjer som nå er trukket opp av Klagenemnda for kompensasjon og illighetserstatning.

Veteraner som har blitt påført en varig psykisk belastningsskade etter å ha deltatt i internasjonale operasjoner kan tilkjennes billighetserstatning.

Vedtak om billighetserstatning fattes av Statens pensjonskasse, og det er de som innhenter dokumentasjon fra Forsvaret.

Krav for å få tilkjent billighetserstatning

For det første er det et krav at du har tjenestegjort i en internasjonal operasjon, og at du som følge av dette har blitt påført en varig psykisk belastningsskade. Billighetserstatningen tilkjennes etter en særskilt forskrift.

Her er det viktig å være oppmerksom på at det ikke er et krav at du har diagnosen PTSD som følge av utenlandstjenesten. Også andre diagnoser enn PTSD kan gi rett til billighetserstatning så lenge diagnosen anses som en psykisk belastningsskade. Det er et krav at den psykiske belastningsskaden ifølge invaliditetstabellen har ført til en varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.

Du trenger ikke å være arbeidsmessig ufør for å motta billighetserstatning. Du kan altså være i fullt arbeid dersom vilkårene for å bli tilkjent billighetserstatning ellers er oppfylt.

Den psykiske skaden må være forårsaket av utenlandstjenesten

Det er også et krav at utenlandstjenesten må være årsak til din psykiske belastningsskade. Hvis du har en psykisk skade som ikke er forårsaket av utenlandstjenesten vil du ikke ha rett til billighetserstatning.

I noen tilfeller kan det være vanskelig å vurdere om den psykiske skaden faktisk er forårsaket av utenlandstjenesten, eller om den skyldes noe helt annet.

Krav om medisinsk erklæring

Videre er det et krav at det foreligger en erklæring fra medisinsk hold. Den må slå fast at du er påført en psykisk belastningsskade tilsvarende en varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent, og at denne er forårsaket av utenlandstjenesten. Det er ikke strenge krav til dokumentasjon, og erklæringen kan utarbeides av behandlende lege, psykiater eller psykolog.

Statens pensjonskasse utarbeider et standardmandat til den som skal skrive erklæringen, og som regel er det på forhånd innhentet dokumentasjon fra eksempelvis Forsvaret, leger, andre behandlere, sykehus og NAV. All dokumentasjon blir oversendt fra Statens pensjonskasse sammen med mandatet til den som skal skrive erklæringen.

Maksimal erstatning

Denne er ifølge billighetserstatningsordningen på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G) dersom du har en psykisk belastningsskade tilsvarende en varig medisinsk invaliditet på 54 prosent eller mer. Hvis du har en varig medisinsk invaliditet på mindre enn 54 prosent vil erstatningen reduseres tilsvarende.

I 2016 er grunnbeløpet på 92 576 kroner. Grunnbeløpet benyttes vanligvis som grunnlag for å beregne trygdeytelser. Erstatningsutbetalingen blir utbetalt som et engangsbeløp og blir ikke inntektsbeskattet.

Forholdet til øvrige erstatningsordninger for veteraner

Ofte søkes det om billighetserstatning før det senere blir aktuelt å vurdere om man også har krav på kompensasjon på grunn av den psykiske belastningsskaden. Dersom man senere får innvilget kompensasjon vil utbetalt billighetserstatning komme til fradrag i kompensasjonen.

Hvis du har blitt påført en belastningsskade som følge av utenlandstjenesten, vil du også ha krav på menerstatning fra NAV. Denne erstatningen kommer i tillegg til billighetserstatning/kompensasjon.

Her kan du lese mer mer om Forsvarets veteraner og de ulike erstatningsordningene.

PTSD, posttraumatisk stresslidelse, er en psykisk skade som en skadelidt kan få etter å ha opplevd svært skremmende og belastende hendelser.

Krig eller krigslignende situasjoner kan derfor føre til PTSD. Det samme kan alvorlig vold, tortur, andre forbrytelser eller ulykker.

Det er veldig viktig å være klar over at også andre diagnoser for psykisk skade enn PTSD kan gi rett til erstatning.

Skadesituasjoner hvor man kan bli påført PTSD

Flere av Forsvarets veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner har blitt påført PTSD som følge av utenlandstjenesten. Det er for øvrig Statens pensjonskasse som behandler krav om billighetserstatning og kompensasjon.

PTSD kan også oppstå som en følge av trafikkulykker, yrkesskader og voldshandlinger. Erstatningskrav som følge av straffbare voldshandlinger behandles av Kontoret for voldsoffererstatning.

[factbox]

Traumekriteriet

Ifølge ICD-10, som er basert på WHOs klassifikasjonssystem, må skadelidte ha opplevd eller ha vært utsatt for en belastende hendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art, og som hos nesten alle vil føre til omfattende og sterkt ubehagelige reaksjoner.

Hvilke symptomer må foreligge ved PTSD?

Symptomene er noe ulikt beskrevet i ICD-10-kriteriene og i det amerikanske diagnostiseringssystemet for psykiske lidelser, DSM. Symptomene som er inntatt i ICD-10 er også vilkår for å få diagnosen PTSD.

• For det første må skadelidte gjenoppleve den skremmende hendelsen ved påtrengende minner (“flashbacks”), mareritt eller sterkt ubehag i situasjoner som kan minne om hendelsen. Dette kalles intrusjonskriteriet.
• For det andre ønsker skadelidte å unngå situasjoner eller aktiviteter som kan fremkalle minner om den belastende hendelsen, alternativt at skadelidte trekker seg tilbake sosialt. Dette kalles unnvikelseskriteriet.
• For det tredje må skadelidte rent fysiologisk oppleve økt beredskap. Dette kalles for aktiveringskriteriet. Det viser seg enten ved at skadelidte helt eller delvis ikke husker viktige sider av tiden da man var utsatt for de traumatiske hendelsene. Det kan også vise seg ved at skadelidte har søvnproblemer, vanskeligheter med å konsentrere seg, opplever irritabilitet eller sinneutbrudd, er årvåken eller på vakt – eller opplever skvettenhet ved plutselige lyder eller lysblink.

Etter ICD-10 er det også et vilkår at de tre ovennevnte kriterierene må være oppfylt innen seks måneder etter den belastende hendelsen, eller slutten på den traumatiske påkjenningen. I den norske oversettelsen av ICD-10, som ligger på sidene til Direktoratet for e-helse, står det imidlertid at diagnosen kan stilles selv om det har gått mer enn seks måneder fra den traumatiske hendelsen til symptomdebut.

Behov for spesialisterklæring

Som regel vil det være behov for en spesialisterklæring fra en uavhengig spesialist i psykiatri for å slå fast om du er påført PTSD eller en annen psykisk skade. Det viser seg ofte at det er behov for å klargjøre at det ikke bare er diagnosen PTSD som kan gi rett til erstatning, men også andre diagnoser for psykisk skade. Å ta stilling til hvilken psykisk skade du er påført vil være en skjønnsmessig vurdering.

Advokatene i Langseth Advokatfirma bistår deg både med å søke om erstatning og foreslå spesialist.